Om oss

Formål og drift

Tromsø Arbeiderforening er en upolitisk medlemsforening til fremme av kultur og trivsel i Tromsø. Foreningen har ca 150 medlemmer, ledes av et valgt styre og har ingen ansatte. Arbeiderforeningen er eier av Bikuben Selskapsvilla og har en eierandel i Kulturhuset i Tromsø. Årlig bidrar Tromsø Arbeiderforening med midler i størrelsesorden 100 000 til 150 000 kr til personer, lag eller foreninger som har utmerket seg ved å fremme kultur og trivsel i Tromsø, inklusive en egen «Trivselspris».

Organisasjon

Foreningens øverste organ er årsmøtet som vanligvis avholdes i juni. Der har alle medlemmer rett til å stemme. Etter innstilling fra en valgt valgkomite velger medlemmene et styre som har ansvaret for driften av foreningen.

Årsmøtet behandler foreningens regnskap og budsjett og eventuelle endringer i foreningens vedtekter etter innstilling fra styret.

Styret består av fem medlemmer og ett varamedlem. For tidens ledes styret av Ketil Arnesen. Styremedlemmer er Olav Eriksen, Gunn Sissel Jaklin, Randi Thørring og Sissel Ditlefsen. Erling Bangsund er varamedlem.

Vår historie

Tromsø Arbeiderforening ble grunnlagt 27. november 1853. I styret var det den gang både embetsmenn, kjøpmenn og arbeidere. Foreningen var åpen både for menn og kvinner, noe som ikke var en selvfølge på den tiden. Den første arbeiderforening i Norge ble grunnlagt av Marcus Thrane i 1848.

Da Tromsø Arbeiderforening feiret sitt 150-årsjubileum i 2003 ble det utgitt en bok som også inneholder mye Tromsø-historie. Boken heter «Kultur, politikk, pils og karbonade» og er skrevet av Asbjørn Jaklin. Boken er tilgjengelig for utlån ved Tromsø kommunale bibliotek. Medlemmer får et eksemplar ved innmelding. Nedenfor er et kort sammendrag basert på innholdet av boken.

Politikk og eksklusjon

Starten på foreningens lange liv var preget av drama. Lærer Tøllef Andersen tok initiativet til å opprette Tromsø Arbeiderforening, men allerede et knapt år etter ble han ekskludert som medlem. Bakgrunnen synes å være rivninger mellom to fløyer, de mer moderate og de som var lenger på venstresiden politisk. Samtidig hadde myndighetene to år tidligere arrestert Marcus Thrane, som organiserte arbeidere som forløper for den politiske arbeiderbevegelsen. Lærer Andersen var tilhenger av Thranes formulering «at virke lidt etter lidt til Arbeidernes forbedrede Kaar og mindre Afhængighet av Pengemændene», men han møtte hard motstand. Tromsø Arbeiderforenings formål ble derfor å fremme «kristelig og alminnelig opplysning, flid, orden, sparsommelighet og velvære blant foreningens medlemmer».

I 1873 besluttet generalforsamlingen i Tromsø Arbeiderforening å ta del i stortingsvalget på venstresiden. Mange av venstresidens ledere i Tromsø ble formenn i foreningen, men etter mye samrøre ble samarbeidet formelt brutt. Likevel, i 1888 vedtok Tromsø Arbeiderforening full støtte til Venstre ved stortingsvalget. Fram mot århundreskiftet var særlig forholdet til Sverige og motstand mot hvalfangst hete tema. I fortsettelsen var det ikke politiske, men sosiale og kulturelle tema som ble hovedsakene for Tromsø Arbeiderforening, og i dag er foreningen helt upolitisk i sitt virke.

Sykekasse, korsang, kvinneforening og voksne medlemmer

Allerede i 1871 startet Tromsø Arbeiderforening en innsamling for å kunne skaffe seg et eget hus. Til da hadde de holdt medlemsmøter ulike steder i Tromsø. Året etter ble Tromsø Arbeiderforenings kvinneforening opprettet, med formål å «understøtte arbeiderforeningens medlemmer i sygdomstilfælde hvor sygekassens bidrag viser utilstrekkelig». Thora Halvorsen ble første leder, og utlodning av selvlaget håndarbeid var en viktig inntektskilde. I begynnelsen av 1890-årene opplevde syke- og begravelseskassen så stor pågang at den holdt på å knekke foreningen. Det ble derfor nødvendig å gjøre et oppsiktsvekkende vedtak: Personer over 50 år kunne ikke lenger bli medlemmer.

I 1872 ble Tromsø Arbeiderforenings Mandskor etablert, så koret feirer 150-årsjubileum i 2022. En av de tidligere dirigentene var den kjente komponisten Adolf Thompsen, og organisten Helmer Telnes hadde musikalsk ansvar for koret i nesten 50 år. I denne tiden var koret involvert i mange aktiviteter, og driften var (og er) uavhengig av Tromsø Arbeiderforening. Arbeiderforeningen gir årlig koret økonomisk støtte.

I 1882 startet Kvinneforeningen sin virksomhet, selv om den ikke ble formalisert før i 1890.

I 1897 opprettet Stortinget et fond for uføre- og alderstrygd for første gang, en ny lov om sykepenger kom i 1909 og etter hvert ble sykekassen i arbeiderforeningen omorganisert. Men foreningen hadde også andre sosiale tiltak de første tiårene. I 1895 ble det kjøp inn 400 tonn kull til privathusholdninger til en gunstig pris. Dermed kunne medlemmene dra nytte av kvantumsrabatt. Det ble også opprettet en sparekasse der medlemmene kunne få gunstige små lån.

Boksamling og eget hus

Foreningen bygde også opp en boksamling med 200 bøker, og medlemmene kunne få lese aviser gjennom foreningen. Søndag ettermiddag ble en fast dag for lesing av aviser og tidsskrifter. Enkelte søndager var det foredrag eller høytlesing fra Bibelen. Senere ble det populært med høytlesing fra bøker av markante forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Tradisjonen med foredrag på foreningsmøtene fortsatte lenge, men biblioteket ble lagt ned i 1920.

I 1881 fikk Arbeiderforeningen et eget hus (nå Tromsø Bymisjon, Parkgata 22). Dette var Tromsøs eneste større forsamlingslokale, og mange ville leie, så det ble fort for smått. I 1897 ble derfor et nytt bygg med teaterscene og møtelokaler innviet, «Arbeider’n», i Grønnegata 87. Her var det ball for kong Oscar i 1903 og lunsj for Kong Haakon VII og dronning Maud i 1907. I boken om Tromsø Arbeiderforening skriver Asbjørn Jaklin: «Å fortelle om alt som har foregått gjennom årene i denne store trebygningen er umulig. Det blir som å gjengi hele det politiske, kulturelle og sosiale liv i Tromsø til brannen i 1969 da bygningen ble ødelagt.»

I 1940 ble lokalene rekvirert for å huse flyktninger fra Narvik, og etter at Kong Haakon hadde forlatt Tromsø i juni samme år, ble Arbeider’n rekvirert av tyskerne til soldathjem. Etter krigen fremsto huset som totalt ødelagt innvendig – vegger var revet og inventar ødelagt og brent. Bygningen ble etter hvert restaurert, men i mai 1969 var det slutt. Sammen med 23 andre hus ble Grønnegata 87 lagt i ruiner under den store bybrannen i Tromsø.

Da Tromsø Arbeiderforening feiret sitt hundreårsjubileum i 1953, var det stor festivitas i Arbeider’n. Foreningen hadde 207 medlemmer, og arbeidet i styret gikk for det meste ut på å løse utfordringer med driften av restauranten og eiendommene, som skaffet meget gode inntekter. Foreningsdriften gikk godt, og i 1959 var medlemstallet økt til 372. En viktig aktivitet var «Det lille akademi», en serie foredrag med variert innhold. I 1956 kjøpte foreningen Straumhella («Hella»), og i 1962 ble området åpnet som friluftsområde, noe det fortsatt er etter at Tromsø Arbeiderforening overførte det til Tromsø kommune. Arbeiderforeningen satte opp et skilt som sa «Camping og fiske er tillatt for alle!». Etter hvert ble eldre hus fra Tromsø by flyttet hit for å ta vare på dem.

Huskjøp, underskudd og kulturhus

Ideen om å opprette et aldershjem gjorde at foreningen i 1965 investerte i «Bikuben», Kirkegårdsvegen 9. Huset trengte omfattende renovering. Tre år etter utvidet foreningen sin restaurantvirksomhet og overtok driften av restaurant «Mercur» i Grønnegata. Men så brenner altså «Arbeider’n» og alt snus på hodet. Planene for nybygg tok tid, den mangeårige lederen Erling Bangsund gikk av og økonomien var dalende. I 1974 fikk Arbeiderforeningen et rekordstort underskudd.

De neste årene gjorde formann Sverre Jacobsen, Kjell Arnesen og Bjørn Meland et stort arbeid. Tilleggsarealer ble kjøpt og nytt bygg med teatersal, kafé og restaurant ble planlagt. Etter en årelang prosess kom Tromsø kommune på banen, og i november 1976 vedtok kommunestyret å støtte foreningens prosjekt med bl.a. lokaler for Hålogaland teater. Universitetet i Tromsø var også en viktig samarbeidspartner, og etter hvert kom staten med. Endelig, i 1984, kunne kronprinsesse Sonja åpne Kulturhuset.

Tromsø Arbeiderforening eier nå den del av Kulturhuset som kaféen ligger i. Tromsø kommune betaler årlig leie til foreningen for Teaterkaféens lokaler.

Ny giv på Bikuben

Bikuben ble aldri aldershjem, men ble drevet av foreningen som selskapslokale.

Etter å ha selv stått for restaurantdriften på Bikuben, inngikk styret ved leder Kjell Arnesen avtale med Studentsamskipnaden i år 2000. Å få inn en profesjonell driver viste seg å være en god løsning, og i dag er det Kjøkkensjefen AS som står for utleie og drift av Bikubens lokaler. Arbeiderforeningen disponerer rom til kontor, stue og møter i andre etasje.