Vår historie
Tromsø Arbeiderforening ble grunnlagt 27.11. 1853. I styret var det den gang både embetsmenn, kjøpmenn og arbeidere. Formålet var å fremme «kristelig og alminnelig opplysning, flid, orden, sparsommelighet og velvære blant foreningens medlemmer». Foreningen var åpen både for menn og kvinner, noe som ikke var en selvfølge på den tiden.
Den første arbeiderforening i Norge ble grunnlagt av Marcus Thrane i 1848. Formålet han formulerte var «at virke lidt etter lidt til Arbeidernes forbedrede Kaar og mindre Afhængighet av Pengemændene».
Da Tromsø Arbeiderforening feiret sitt 150-årsjubileum i 2003 ble det utgitt en bok – som også inneholder mye Tromsø-historie. Boken heter «Kultur, politikk, pils og karbonade» og er skrevet av Asbjørn Jaklin. Boken er tilgjengelig for utlån ved Tromsø kommunale bibliotek.
Allerede i 1871 ble det startet en innsamling for at Arbeiderforeningen kunne skaffe seg et eget hus. Til da hadde de holdt medlemsmøter ulike steder i Tromsø. I Nedre Skolegate ble Tromsø Arbeiderforenings hus innviet i 1881, i det huset i Parkgata hvor Kirkens Bymisjon i dag holder til.
Året etter ble Tromsø Arbeiderforenings kvinneforening opprettet, med formål å «understøtte arbeiderforeningens medlemmer i sygdomstilfælde hvor sygekassens bidrag viser utilstrekkelig». Thora Halvorsen ble første leder, og utlodning av selvlaget håndarbeid var en viktig inntektskilde. I begynnelsen av 1890-årene opplevde syke- og begravelseskassen så stor pågang at den holdt på å knekke foreningen. Det ble derfor nødvendig å gjøre et oppsiktsvekkende vedtak: Personer over 50 år kunne ikke lenger bli medlemmer.
I 1897 opprettet Stortinget et fond for uføre- og alderstrygd for første gang, og en ny lov om sykepenger kom i 1909. Etter hvert som det kom nye lover ble sykekassen i arbeiderforeningen omorganisert. Men foreningen hadde også andre sosiale tiltak de første tiårene. I 1895 ble det kjøp inn 400 tonn kull til privathusholdninger til en gunstig pris. Dermed kunne medlemmene dra nytte av kvantumsrabatt. Det ble også opprettet en sparekasse der medlemmene kunne få gunstige små lån.
Foreningen bygde også opp en boksamling som etter hvert fikk 200 bøker, og søndag ettermiddag ble etablert som en fast dag for lesing av aviser og tidsskrifter. Enkelte søndager var det foredrag eller høytlesing fra Bibelen. Senere ble det populært med høytlesing fra bøker av markante forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Tradisjonen med foredrag på foreningsmøtene fortsatte lenge, men biblioteket ble lagt ned i 1920.
Tromsø hadde behov for et større forsamlingslokale, og det ble arbeidet hardt fra foreningen for å finansiere dette. Fra 1897 ble Arbeiderforeningens eget hus, Arbeider’n i Grønnegata, byens storstue. Kong Oscar II holdt ball i 1903 og Haakon VII og dronning Maud spiste lunsj her i 1907. Da Helmer Hanssen og Anton Lund kom hjem fra «Gjøa»s ferd gjennom nordvestpassasjen, ble de hyllet i Arbeider’n. Ellers ble lokalet brukt til alt fra brytestevner, juletrefester, basarer og politiske mobiliseringsmøter til pianokonserter og kabareter.
Under Andre verdenskrig rekvirerte tyskerne Arbeider’n til soldathjem. Formann Einar Arnesen ble to ganger arrestert, og foreningens arkiver og protokoller ble brakt i sikkerhet med et nødrop. Ved krigens slutt ble huset brukt som innkvartering for engelske soldater. Under det nye styret ledet av Erling Bangsund, måtte Arbeider’n totalrenoveres etter soldatenes herjinger.
Hundreårsjubileet ble feiret i 1953, foreningen var i full drift og hadde 207 medlemmer. I 1959 var medlemstallet økt til 372, og inntektene fra restaurantdriften og utleie var betydelige. Medlemmene fikk være med på kåseier om hverdagslige ting såvel som Gaza, den nye skatteordningen, lydfilm og sjødyr.
Foreningen blomstret og alt var vel. I 1965 kjøpte foreningen den fordums ærverdige villaen i Kirkegårdsveien 9. Den ble betyelige oppgradert og fikk navnet Bikuben. Naboene var fornøyd, de var lei av det herreløse spøkelseshuset med knuste vinduer. I 1968 overtok Arbeiderforeningen også restauranten Mercur i sentrum.
Men året 1969 snudde opp-ned på alt. Tromsø sentrum rammet av en ødeleggende brann. Foreningens hus, som var blitt kjært for mange både gjennom arrangementer og kafébesøk, brant ned til grunnen. Den nye formannen, Sverre Jacobsen, opplever en rekke skuffelser når det gjelder planene om nybygg.
I 1973 er økonomien i fritt fall og pessimismen råder. En plankomité med formannen, Kjell Arnesen og Bjørn Meland driver fram kjøp av mer eiendom der Arbeider’n sto. Det var flere som hadde behove for lokaler i sentrum, og etter en lang prosess vedtar kommunestyret i Tromsø i 1976 å bygge teaterlokale i samarbeid med Tromsø Arbeiderforening og Universitetet i Tromsø på tomta. Prislappen er 50 millioner kroner. I 1980 sier endelig staten ja til å støtte bygging av Kulturhuset.